Illustrasjonsfoto: Strupebandet
Det å synge i kor kan gi mening og sammenheng i tilværelsen for mennesker som lider av kroniske sykdommer.
I 2014 publiserte Anne Haugland Balsnes en studie hvor hun undersøkte hva det betyr for mennesker med kronisk sykdom å synge i kor. Hun gjennomførte kvalitative forskningsintervjuer med 7 personer med ulike kroniske sykdommer (posttraumatisk stress-syndrom, reumatisme, schizofreni, leukemi, fibromyalgi, Parkinsons) som alle synger i ambisiøse kor i Norge.
Hun fant at korsang fungerer som en individuell ressurs ved at den kan bidra til bedre selvfølelse, opplevelse av mestring, avkobling fra smerte, emosjonell trening og redusert stress. Korsang er også en sosial aktivitet som kan gi trening i kommunikasjon, skape relasjoner og være et treffpunkt og omsorgssenter. I tillegg kan det å synge i kor være en eksistensiell ressurs. Korsang oppleves som en essensiell, overskridende erfaring som kan gi mening og sammenheng i tilværelsen. Korsang kan dermed være et viktig helsefremmende tiltak for personer med kroniske sykdommer.
Referanse: Balsnes, Anne Haugland (2014). “I get sick when I don’t go to choir practice. Choral Singing as a Health Promoting Resource.” I: Geisler, Ursula and Johansson, Karin (red.). Choral Singing: Histories and Practices. Cambridge: Cambridge Scholars Publishers.
Kartlegging, utvalg og presentasjon av forskning: Anne Haugland Balsnes, førsteamanuensis i musikk ved Ansgar Høgskole.