I november og desember fikk asylsøkere og flyktninger i Oslo, Harstad og Levanger muligheten til å synge sammen med lokale kor. Korene rapporterer om givende besøk hos mennesker i en krevende livssituasjon.
Korene som bidro var Alaturka Damekor (Oslo), Kveldskoret (Levanger), Vox Arctica (Harstad), Hope (Harstad) og Dagsangerne (Oslo). Opplegget var i regi av Krafttak for sang og støttet av SMIA/ IMDI. Krafttak for sang hadde laget et forslag til opplegg, men korene stod fritt til å gjennomføre besøkene slik de ønsket. Det eneste som ble krevd av korene var at de skulle ha noen sanger på repertoaret der beboerne på mottakene kunne synge med, og at det skulle settes av tid til sosialt samvær.
Siden det var tett opptil jul og korene enten hadde begrenset med tid eller ikke trengte å gjennomføre øvelser med høstens repertoar, arrangerte de fleste korene konserter på 45 – 60 minutter. Under konsertene var det flere sanger der publikum bidro, gjerne på folketoner/sanger eller refreng med enkel tekst. I følge tilbakemeldingene var sanggleden blant beboerne stor. De satte også pris på at korsangerne tok seg til å være igjen etter konsertene, og servering av kaffe, brus og kaker var ekstra populært.
Opprinnelig var det flere kor som skulle delta i prosjektet, men utfordringer knyttet til nedleggelser av asylmottak gjorde at noen kor måtte trekke seg. Enkelte har også slitt med at det har vært vanskelig å få tak i ansatte ved mottakene som kan legge til rette for gjennomføringen av opptredene.
Uansett utfordringer så sitter vi i Krafttak for sang igjen med et inntrykk av at norske kor kan gi fine bidrag til beboernes livskvalitet ved asylmottakene. Sang og musikk er et universelt språk som kan bryte ned barrierer og sangglede handler ikke om fødested. Er du selv korsanger, så få gjerne koret ditt til å legge inn et besøk på det lokale asylmottaket i løpet av vårsemesteret. Har dere i tillegg noen habile kakebakere i koret, så er sjansen stor for at besøket vil bli populært. Tips til fremgangsmåte, opplegg og fellessanger finner du her.
Tekst: Jarle Flemvåg
Publisert av Signe Sannem Lund