Hovedfoto: Julie Marie Naglestad / NORDISK BANIJAY/NRK
Her er resultatet av forskningen på “Demenskoret”-serien (NRK)
Forskningen på NRK-serien “Demenskoret” er klar. En av målingene, Dementia Mood Picture Test, viser signifikant effekt på bedret humør hos kordeltakerne etter hver korøvelse sammenlignet med målinger gjort før øvelsene.
NRKs nye serie “Demenskoret” vekker stor begeistring og engasjement blant seere over hele landet. 15 kormedlemmer i alderen 48 til 85 år møtes for å øve sammen, med mål om å holde en storslått konsert for en fullsatt sal på Chat noir. Nå har forskerne som fulgte koret gjennom 6 episoder oppsummert sine funn.
Kor, demens og livskvalitet
Forskere ved Cremah (Center for research in music and health) ved Norges musikkhøgskole oppsummerer sine funn i forskningsartikkelen “Kor, Demens og Livskvalitet” (Stensæth, Asskildt, Brean, Johansson, Stedje og Kvamme 2023). I denne studien har forskerne sett på hvordan deltakelsen i koret påvirket kormedlemmenes atferdsmessige og psykologiske symptomer på demens, depresjon, apati, livskvalitet og humør.
SIGNIFIKANT EFFEKT: For hele gruppen av kordeltakere viste spørreskjemaet at humøret var bedre etter enn før øvelsen. Dette funnet viste også signifikant effekt.
Foto: Anna Sørmarken Vestly / NORDISK BANIJAY/NRK
Demens er en fellesbetegnelse på en rekke hjerneorganiske tilstander som gir varierende grad av ervervet kognitiv svikt, svikt av emosjonell kontroll og sviktende funksjonsevne i dagliglivets funksjoner. For de fleste former for demens finnes det bare lindrende og/eller utsettende medikamentell behandling, som også kan ha uønskede bieffekter. Ikke-medikamentelle tiltak er derfor viktige, men dokumentasjon på effekt av slike er fortsatt begrenset.
Humøret tydelig bedre
Stensæth et.al (2023) opererte med 5 ulike standardiserte måleinstrumenter/spørreskjemaer i studien. Et av spørreskjemaene som måler humør i øyeblikket ble fylt ut av deltagerne og deres pårørende før og etter hver av de 12 korøvelsene. I dette spørreskjemaet krysser man av tegninger av ansikt som uttrykker seks ulike følelser: godt humør, dårlig humør, sint, trist, bekymret og glad. Dette spørreskjemaet var det som ga tydeligst resultat i studien. For hele gruppen viste spørreskjemaet at humøret var bedre etter enn før øvelsen. Dette funnet viste også signifikant effekt. Signifikant effekt sier noe om at det er lite sannsynlig at dette resultatet er tilfeldig.
Jevnt over positive resultat
De fire andre spørreundersøkelsene bekreftet tidligere forskning gjort på de ulike på områdene; målingene viste ingen negative endringer, og noen positive tendenser innen alle felt. Forskerne i studien påpeker også at det er behov for flere studier med flere deltakere over en lenger periode, og å inkludere kontrollgrupper i nye studier. Forskergruppen vedgår at resultatene kanskje vil kunne se annerledes ut når kordeltakelse gjennomføres utenfor rammene av en omfattende fjernsynsproduksjon. Det er også behov for å se om kvalitative data kan utfylle noen av de positive, men likevel begrensede, funnene i studien (Stensæth et.al 2023).
JEVNT OVER POSITIVE RESULTAT: De fire andre spørreundersøkelsene bekreftet tidligere forskning gjort på de ulike på områdene; målingene viste ingen negative endringer, og noen positive tendenser innen alle felt.
Foto: Ragnhild Seierstad/Nordisk Banijay / NORDISK BANIJAY/NRK
Alle bilder er publisert med tillatelse fra NRK.