Skriftspråklig ferdighetstilegnelse i begynneropplæringen: Evaluering av forsøk med Fokus-metodikken – i lys av prinsippet tilpasset opplæring
Karstad, Toril (2011)
Studien evaluerer klasseromstilpasning av Fokus – språklydsanger med oppgaver, opprinnelig utviklet innen spesialpedagogikken. Skjelfjords, Nyborgs og Frosts metoder er koplet sammen og tilsatt kreative læremidler som språklydhus, artikulasjonssymboler og 77 språklydsanger med illustrasjoner. Til hver sangtekst er det utviklet bearbeidingsoppgaver. Barna fikk med CD hjem og lærte neste ukes sang utenat, i tillegg til klassesang på skolen. Deretter bearbeidet de sangteksten på mange måter. Slik ble språklyd og aktuelt symbol (for eksempel Ø, Å, SKJ, EI, RT, RN, å-lyd med O) bevisstgjort og automatisert i lesing og staving.
Selv om ikke musikk som læremiddel var fokus for forskningen, viste observasjoner, elevrapporter og lærerintervjuer at sangene hadde en svært positiv effekt. Det gjaldt både samhold, oppgavebevissthet, utholdenhet og arbeidsglede. I tillegg fikk barn med lærevansker språklig kontroll ved at de bearbeidet en tekst de kunne. Læringsvegring var derfor en sjelden foreteelse. Det var et yrende liv i klassene under pusling av sangtekstene på papir eller web. Barna satt og nynnet på hver sine strofer, ofte dypt fokusert og engasjert.
Barns utvikling mht. fonem-grafem-kopling, lesing og staving ble undersøkt. En klasse som ble fulgt gjennom første og andre skoleår, hadde usedvanlig mange barn med potensielle hindringer for læring. Alle barna som benyttet Fokus gjennom begge årene, utviklet gode lese- og staveferdigheter, og ingen ble hengende etter. Barna hadde koplet artikulatoriske symboler til bokstaver i stor grad, og framviste gode bokstavkunnskaper og god sammenlesningsteknikk. Det ser ut til at klassen hadde fått en godt tilpasset opplæring.
En kollektivt svak klasse prøvde ut Fokus andre semester i tredjeklasse. De fleste av de 14 svake leserne bedret ferdighetene mye. 13 svake lesere økte lesetempoet med 58 ord/min i gjennomsnitt, og de hadde 54 prosent framgang på Carlsten-diktaten. 13 av 19 elever utviklet seg fortere enn det som er en forventet utviklingstakt i forhold til normeringsgruppa på Ordkjedetesten, som er normert for høst og vår. Barnas fonem-grafem-kopling mht. lyder som mangler egen bokstav, bedret seg i tillegg mye. Den eleven som endte opp som raskest leser ved prosjektslutt, hadde rast forbi flere av de dyktigste leserne. Årsaken ble vurdert å være hans tilsynelatende tilstand av flow under puslingen av sangtekster. Han benyttet to pulter for å få plass til brikkene han puslet i løpet av en halvtimes økt.
Elever som var særlig evnerike eller lesekyndige, fikk ekstra krevende oppgaver. De dikterte hverandre vanskeligere ord på bokstavkortstasjonen og fikk prøve ut en ny PC-oppgave knyttet til sangteksten. De fikk også to fokus, med to språklydsanger, i uka.
I boka Wow-faktoren (Anne Bamford, 2006), framheves Finland som et foregangsland mht. bruk av kunstfag som musikk, tegning og dans. Kunstfaglig utdanning utgjorde her 80 % av skoletida. Årsaken var at man underviste alle fag ved hjelp av kunstfaglige aktiviteter. Og vi har spurt oss hva det kommer av: Er det at finsk skriftspråk er så fonetisk (lydrett)? Er det tilbudet om spesialundervisning fra første dag og fokus på tidlig innsats? Er det læreryrkets status og høyt kvalifiserte lærere med mastergrad? Alle disse faktorene er antagelig viktige forklaringsmodeller. Men hva om kunst som læremiddel, og som sosialt og miljømessig redskap, er en oversett faktor? Det ville det vært interessant å forske på.
Forskningen på Fokus-tiltaket, som pågikk i fem år – herav tre forskningsår, undersøkte om Fokus fører til tilpasset opplæring. Dette kunne man svare et klart «ja» på. Metodene som ble brukt, var sammensatte, og en kan ikke vite hvem av faktorene som hadde størst virkning. Likevel: De 77 språklydsangene var den røde tråden i opplegget. Sangene var utgangspunkt for artikulatorisk analyse i førsteklasse. Retrospektivt kan en si at de barna som leste før skolestart, burde fått bearbeidet disse sangtekstene – for å få utfordringer nok. Her ble lærerens kapasitet til tilpassede opplegg vektlagt for mye. Fra andreklasse bearbeidet alle elevene sangtekstene flere timer i uka. En må regne med at sangene har hatt stor betydning for utfallet. I tillegg opplevde man ofte en løftet stemning – via vers.
For øyeblikket skriver Karstad fagbok for lærerutdanningen. Til boka skal det knyttes en nettressurs som gir leserne tilgang på kartleggingsmateriell og språklydsanger med oppgaver.
Våren 2020 vil læreboka med tilhørende nettside, og dessuten Karstads hjemmeside Via Vers (viavers.no) være tilgjengelig. Via Vers skal ta for seg bruk av sanger i språkopplæring, skriftspråksopplæring, engelskopplæring, trosopplæring mm. Karstad søker etter intervjupersoner som kan bidra med sin erfaring med sang som læremiddel og miljøfaktor i skole og barnehage – og i demensbehandling. Erfaringer med bruk av sanger for å huske fakta eller lære fag, etterspørres også. Ønsker du å bidra, ta kontakt på: toril.karstad@gmail.com
Tekst: Toril Karstad
Publisert av Signe Sannem Lund