Det svenske prosjektet ”Kultur på recept” har gitt raskere rehabilitering for flere pasienter med fysiske og psykiske sykdommer. Kulturopplevelser kan gi deltakerne nye perspektiver og fornyet tro på egne muligheter i arbeidslivet.
Det første pilotprosjektet startet opp i 2010, og hittil har cirka 120 pasienter deltatt i kulturstøttet rehabilitering i Sverige. Pasientene som har fått henvisning til kultur på resept kommer både fra offentlige og private sykehus og psykiatrienheter i Skåne og Jönköping. Målet er at deltakerne skal kunne komme raskere tilbake til arbeidslivet, og håpet er at kulturstøttet rehabilitering kan være et av flere viktige steg på veien.
Målgruppen er pasienter som har langvarige fysiske smerter eller psykiske sykdommer som angst eller depresjon, og pasienter som står i faresonen for å bli sykemeldt på grunn av stressrelaterte sykdommer eller utbrenthet. Prosjektet er et samarbeid mellom helsetjenesten i Sverige og aktører i kulturbransjen, og prosjektteamet består blant annet av rehabiliteringskoordinatorer, kulturkoordinatorer og kulturpedagoger.
Rehabiliteringskoordinatoren vurderer først om en pasient kan være aktuell for kultur på resept, siden man både skal kunne fungere selvstendig og i gruppe gjennom kulturaktivitetene. Deretter henviser koordinatoren de utvalgte prosjektdeltakerne til kulturkoordinatoren, som samler deltakerne til et første informasjonsmøte. Kulturkoordinatoren er også tilgjengelig for deltakerne hvis de trenger noen å snakke med underveis i prosjektet.
Etter informasjonsmøtet leder kulturpedagogene deltakerne gjennom ulike kulturaktiviteter. Hver aktivitet varer i 2-3 timer, og deltakerne møtes i gruppe tre ganger i uken over en ti ukers periode. I Skåne har hver gruppe bestått av 6-8 deltakere, der flesteparten har vært kvinner med en gjennomsnittsalder på cirka 40 år. Deltakerne har selv dekket transportkostnader til og fra kulturaktivitetene, mens det offentlige har dekket resten.
Kulturaktiviteter på resept kan blant annet være å gå på konserter, museum, kunstutstillinger og teaterforestillinger, eller å synge i kor, danse, male og holde på med kunst og håndverk. Deltakerne i Skånemodellen har blant annet besøkt Dunkers kulturhus, Stadsbiblioteket, Fredriksdal friluftsmuseum, Helsingborgs konserthus og Sofiero slott i Helsingborg. Samtaler rundt kulturopplevelsene sammen med de andre deltakerne og kulturpedagogene har også vært en del av opplegget underveis.
Kulturkoordinatoren gjennomfører oppfølgingsmøter etter at den reseptbelagte kulturperioden er over, og flere deltakere kan fortelle om bedre selvtillit og symptomlettelser etter deltakelsen i prosjektet. Mange opplever avstanden til arbeidslivet som mindre, og gir uttrykk for at kulturopplevelsene har representert et friskt miljø der det ikke har vært fokus på sykdom.
Forskning på prosjektet viser at kultur på resept kan virke positivt mot fysiske smerter og psykiske sykdommer, og deltakelse i kulturaktiviteter kan også gi raskere rehabilitering hos sykemeldte arbeidstagere. Gjennom denne modellen har helsearbeidere dessuten fått et nytt verktøy, samtidig som kulturarbeidere kan nå nye grupper i samfunnet. På sikt håper forskerne at kultur på resept kan bli en permanent del av ordinær virksomhet innenfor helse og kultur i Sverige.
Tekst: Kristine Maria Lund