Köhler tok pianotimer og studerte harmonilære hos Emil Sjögren. Hun jobbet som lærer, forfatter og komponist og underviste blant annet prins Erik av Sverige og Norge. Emmy Köhler gav ut mange små visebøker for barn. Nu tändas tusen juleljus kom første gang ut i 1899 i Korsblomman – kristelig kalender. Nå tennes tusen julelys er veldig mye sunget både i Sverige og i Norge og er tatt inn i salmeboken i begge land.

Det finnes 2 oversettelser av Nå tennes tusen julelys. En av Arnfinn Klakegg og en av Lars Søraas d.y. Søraas sin ligger nærmere den svenske originalteksten. Lars Søraas er også mannen bak melodien til Det lyser i stille grender..

OM SANGEN

O jul med din glede er skrevet av Gustava Kielland en jul på 1940 – tallet. Melodien er hentet fra en svensk sanglek. Gå rundt juletreet og syng denne fengenede sangen. Det er garantert en fin måte å få ristet litt på ribbefettet etter middag. Visste du at det er 5 vers?

Det vanligste er å synge 1.-3. vers, men her er de to siste!

Gustava Kielland het Susanne Sophie Caroline Gustava Blom da hun ble født og døpt i 1800.
Hun var ei dame med mange talenter og jern i ilden. I tillegg til å være 9 barns mor, skrev hun og oversatte dikt, komponerte små musikkstykker og organiserte bygdas kvinner. Hun blir kalt ”kvinneforeningenes mor”.

Gustava Kielland vokste opp på Kongsberg. Hun arvet sin fars musikalitet, men han gikk bort da hun var 12 år. Hun lærte seg å spille piano på egenhånd. O jul med din glede skrev hun til sine egne barn som skulle gå rundt juletreet. Hun skrev også den norske teksten til Så går vi rundt om en enebærbusk.

Gustava Kielland overrasket familien sin en julemorgen med et fantastisk pyntet juletre i stua. Denne tradisjonen hadde ikke kommet til Norge ennå. Hun fikk trolig idéen til treet via sin bror som bodde i Danmark. Jultretradisjonen kom til Norge fra Tyskland og Danmark.

O jul med din glede ble skrevet en gang på 1840 – tallet. Den ble ikke publisert før mange tiår senere, og Gustava fikk aldri vite at denne sangen skulle bli en julefavoritt hos norske barn i generasjoner.

Sangen har blitt modernisert noe. Det er vanlig å synge ”Så glad er vi” i stedet for ”Så gladelig". Dessuten er stort sett vers 4 og 5 tatt bort.

***

I sine erindringer kommer Gustava Kielland med en av Norges første skildringer av et juletre:

” … dere ventet på at fløydørene skulle åpnes. Mens dere stor der, tente far og jeg i en fart alle de avbrente lysene, gledet oss noen øyeblikk ved å lytte ved døren på deres glade mumling og dempede smålatter der ute. Deretter åpnet vi dørene og så dere gå inn i den lyse stuen. Dere syntes den var så vakker å se på. Juletreet tett besatt med hjemmestøpte lys, bestrødd med store gule og hvite evighetsblomster fra hagen, pyntet med silkebånd og perler fra mine pikedager og med søster Saras fine, lange og brede silkebånd, behengt med epler, guirlander av rosiner som var tredd på en tråd og mandler i papirnett, forsynt med simple hjemmelagde gaver (det fantes sjelden andre)”.

***
Det jobbet en tjenestepike, Tone fra Finnøy, på prestegården der Gustava bodde med sin mann G og alle barna. På Lyngdal prestegård fikk tjenestefolket også lov til å svinge seg og ha det gøy. Derfor hadde Tone vært på dans. Da hun og de andre jentene på gården kom hjem en kveld, sang hun på en melodi som Gustava fikk til å passe til sin nye tekst O jul med din glede. Med noen små justeringer var sangen klar. Det viser seg i ettertid at svenskene har en sang, Viljen i veta och viljen förstå, som går slik:

”Han stampade med en fot,
han klappade med en hand,
Så gladelig, så gladelig.
Han vände om uti ringen”

Det virker som om Tone lærte sangen av Svenske – Stina på Landhandleren, og at Gustava både lot seg inspirere av melodien og teksten. Det er forøvrig noen som mener at sangen ble til på Finnøy. Det begrunnes med at det er kun folk på Finnøy som har kjent til vers 4 Om ute det stormer .. .Men det er jo godt mulig at Tone tok sangen med seg hjem igjen etter endt tjeneste hos familien Kielland.

(Kilder: Det lyser i stille grender (Bruaset, Genisis forlag 2009)

OM SANGEN

Salmen Det kimer nå til julefest er i likhet med Deilig er den himmel blå skrevet av Nicolaj Frederik Severin Grundtvig i 1817 og melodien skrev Carl Christian Nicolai Balle i 1850. Den vakre salmen med den enkle og sakrale melodien og den glade teksten lokker oss inn i en rolig julefeststemning.

Det kimer nå til julefest opprinnelig er basert på en julesang skrevet av Martin Luther i 1535. Originaltittelen er Vom Himmel hoch, da komm ich her. Grundtvig har imidlertid gjort så mange forandringer i teksten at den heller må regnes som en fri bearbeidelse enn en oversettelse, selv om han skrev M. Luthers Jule-Psalme som overskrift på sine nedtegnelser.

Grundtvigs første utgave av salmen var på 24 strofer. Den ble senere forkortet til 19, og nå benytter vi de 7 som er skrevet over. Salmen ble trykket første gang i ukebladet Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn 23. Desember 1817. Melodien til Carl Christian Nicolai Balle ble publisert i Berggreens Melodier til den fra Roeskilde Præsteconvent udgaaede, Psalmebog til Kirke-og Huus-Andagt og til Evangelisk – christelig Psalmebog i København 1853. Melodien kom inn i en rekke danske melodisamlinger og koralbøker, og i Norge ble den spredt i julesanghefter.

***

Biskop C.F. Balslev skrev følgende om Balles melodi:

” Det maa innrømmes, at (....) (den) er noget monoton og næppe helt saa festlig, som Texten egentlig kræver. Men trods det er netop denne Melodi kommen til at høre med til Julens Tone i en ganske særlig Grad” (Balslev 1934 s. 115)

FOR Å FORSTÅ TEKSTEN BEDRE

Det er mange henvisninger til Det gamle testamentet i Det kimer nå til julefest. (Hentet fra Nytt norsk salmeleksikon, Akademika forlag 2013)

• FØRSTE VERS, LINJE 2 - ”DEN HØYE GJEST”

I Sakarjas lovsang (Luk 1,78) blir det profetert at ”lyset fra det høye skal gjeste oss som en soloppgang”. Det henspiller på den kommende Messias.

• FØRSTE VERS, LINJE 4 - ”NYÅRSGAVER”

Det var ikke vanlig med julegaver i 1817. Derimot ga man gjerne gaver til nyttår. Det kan også være en gjenklang fra Luthers salme, som slutter med: ”Guds engler hilser oss: Godt år!” På 1500-tallet gikk jule-og nyttårsfeiringen praktisk talt i ett, og det nye året ble regnet fra juledag.

• ANDRE VERS, LINJE 1 - ”DAVIDS BY” - Betlehem (Luk 2,4)

• TREDJE VERS, LINJE 3 - ”SALVET DROTT”

Den unge gjetergutten David ble salvet til Israels konge av profeten Samuel (1 Sam 16, 11 – 13).

• FJERDE VERS, LINJE 1 - ”HARPEKLANG”

David, som var kjent for sitt harpespill, spilte harpe for kong Saul (1 Sam 18,10)

• FEMTE VERS, LINJE 1

Både Matteus og Lukas hevder at Jesus ble født i Betlehem ifølge profetiene (Matt 2,1;Luk 2m4ff). Her kalles han Kristus – det greske ord for Messias, den salvede.

• FEMTE VERS, LINJE 3

Begivenheten omkring Jesu fødsel kalles her ”den store løvsals-fest”. Løvsalsfesten, eller løvhyttefetsen, var en av de store religiøse høytidene i Israel til minne om Guds ledelse i ødemarken, men også som høsttakkefest. Folket bodde i løvhytter ute på markene i syv dager (5 Mos 16,13). Grundvig sammenligner Jesu fødsel med den store løvsalsfest, derav Jesu som hyttens gjest. Løvsalsfesten ble også feiret som nyttårsfest.

• SJETTE VERS

Salmen aktualiserer begivenheten og gjør oss samtidige med hyrdene, med oppfordring til å følge dem til barnet og takke for ”miskunnhet og nådebud” (Luk 4, 18f)

• SJUENDE VERS

Kombinerer igjen løvhyttefesten med julefesten, med bønn om at Jesus også må holde til julefest med oss.